Det kan tenkes at synkehull ikke er så vanskelig å forutsi som man har trodd. NASA har annonsert at regelmessige radarbiler kan, i noen tilfelle, indikere hvor og når et synkehull er i ferd med å dannes.

Nyhetene følger opp erfaringen fra 2012 da data fra radar viste en massiv depresjon før den kollapset i Louisiana og svelget unna et landområde på 25 hektar.

I februar-utgaven av magasinet Geology der funnene blir beskrevet, sier forskere at analysen av dataene viste at jordoverflatens nivå i Bayou Come, La., drastisk var blitt deformert minst en måned før synkehullet faktisk kollapset i august 2012. Bilder fra Interferometric Synthetic Aperture Radar (inSAR) som ble tatt i juni i 2011 og juli 2012 viste at før grunnen ga etter, reiste området rundt seg 10 tommer høyere enn landet omkring det – en mulig forløper for et snart forekommende kollaps.

Horisontale deformasjoner på overflaten har ikke tidligere blitt ansett å være en måte å identifisere synkehull på, men de nye funnene viser klart at de kan komme lenge før dannelsen av et synkehull i følge NASA. Denne formen for bevegelse kan være mer vanlig enn det man tidligere har tenkt, særlig i områder med løst jordsmonn i nærheten av jordoverflaten. Selv om forskerne er optimistiske med hensyn til at data fra radarbilder kan vise steder med slike deformerte formasjoner, trenger det allikevel ikke være en indikasjon på hvert eneste synkehull. Det kan derfor koste mer enn det gir tilbake å la fly overvåke og hente inn denne typen informasjon og data fra utsatte synkehullområder. Men det synes klart at teknologien kan være nyttig i spesielle situasjoner.

Etter kollapset i 2012 har synkehullet i Louisiana fortsatt å vokse, noe som har tvunget flere av innbyggerne i området til å flytte fra hjemmene sine. Forskere kan ikke stanse depresjonen fra å vokse, men de kan bli i stand til å forutsi hvilken retning synkehullet i neste fase vil ekspandere ved å etterspore deformasjoner på overflaten.